utdrag

Her er et par av grunnene til at jeg elsket Buzz Aldrin - hvor ble det av deg i alt mylderet?, så utrolig mye. 

jeg tenkte på hvor ensomt det kan være å være barn, hvor beinhardt det er innimellom, som å presse blåhvaler inn i fotobokser, og bak hvert eneste hushjørne du løper mot kan du støte på den største lykken som kan oppdrives, som gjør at du mer eller mindre eksploderer, eller den mørskeste avgrunnen du ikke ante fantes, den som gjør at du sover med lyset på, tenker at du aldri kan bli bra igjen, ingenting kan noensinne bli bra igjen. Og du kravler til skolen med hendene foran deg, for du er en reptil og du gjør det dårlig, du får dårlige karakterer, du tenker at om du ikke får det til her kommer du aldri til å få det til, for det har de sagt til deg, du kommer alltid til å stå utenfor. Og senere, når det likevel ikke gikk så værst, med den voksne refleksjonen, alderens etterpåklokskap. Det skal ikke bli lettere. Du slipper ikke unna selv om du blir voksen. Det skal alltid kreve alt du har av krefter, skal nesten slite deg fra hverandre. I hvert fall føles deg slik, som om ingenting er forandret. Men i virkeligheten er det det. Alt er forandret. og du merker det en morgen, en ettermiddag, en søndag i februar, en ellers dårlig dag, du merker at noe er annerledes, for du vet at du ikke ville vært barn igjen, ikke for alt i verden, og du tenker at du ikke hadde orket det en gang til, og så merker du at noe har sluppet taket i deg. Som å gå rundt i byen den første dagen uten vinterstøvler. Myke joggesko. Du er nærmere bakken. Du har nærmere fotfeste. Noe har sluppet taket og du blir i stand til å tenke tanken: Det er ikke så farlig.

 ♥ 

Hun dukker opp overalt i landet, er hun som du alltid møter på, før eller senere, på bussen, på toget på flyet hun som du ikke legger merke til før du har satt deg, hun som du plutselig møter blikket tilm og du rødmer, blir varm, for det skal ikke gå an å forelske seg så raskt som dette, det skal ikke gå an slik, bare på utseende, bare på et kort blikk, men det gjør det, og du sitter på bussen og tenker at du bør gå bakover nå, du bør si noe, tenker du, du bør gå av på samme stoppestedet som henne, for du kommer aldri til å møte et finere menneske enn dette. Og hvis du bare våger det, hvis du bare sier noe nå, går av sammen med henne, går bort til henne, klemmer henne, da har du kanskje, kanskje eller helt sikkert, møtt den ene personen i universet som kan gjøre deg til det lykkeligste menneske som noen gang har funnes. Men du gjør ikke det. Du går nesten aldri av på samme stoppested. Du reiser deg ikke i bussen, sier noe til henne, eller ham. Dere blir sittende, ser på hverandre eller ser bort, til en av dere går av og du glemmer det noen timer senere, til en morgen, ti, tjue år senere, da du med ett kjenner det samme stikket, klarer å se henne for deg, og du vet du skulle ha trukket i snoren den dagen, du skulle sagt noe. Du gjorde ikke det, og det eneste du sitter igjen med er vissheten om at du i hvert fall en eneste gang, ett øyeblikk i livet ditt , var elsket slik, helt uten forbehold, helt uten krav, Et eneste øyeblikk, et knips med to fingre. Melodramatisk.

♥

- Johan Harstad, Buzz Aldrin - hvor ble det av deg i alt mylderet?, 2005, Gyldendal

snømagi

og en går langs kveldsmørke gater mens snøen daler sakte ned, og en tenker at selv om man har opplevd dette så uendelig mange ganger før, slutter det aldri å forbløffe – snøen og dens totale fortryllelse.  Fnuggene som daler sakte ned og forvandler ethvert sted til et noe vakkert og rolig. Ja, til og med travle Oslo blir en snefylt kveld omgjort til stillheten selv. en går gatelangs med store øyne og tar til seg roen og de gode følelsene som følger med den. Sniktitter inn i opplyste stuer mens man kjenner fuktige fnugg på brennende kinn. Ser hvordan lyset fra gatelyktene og de få julelysene som fremdeles dekorer trær og balkonger, omkranset av hvirvlende snøfnugg, gir omgivelsene en helt annen stemning. Alt går saktere, og for en stakket stund får en tid til å tenke. En observerer barn som leker, fedre som drar sine små på akebrett og kjærester som holder hender. Og plutselig blir man overveldet av en glede så sterk at en tar seg i å ta noen raske jentehopp, fordi en må få utløp for det på et vis. En glede som muligens bunner i det at det ikke skal mer til enn noe så naturlig før man ser skjønnheten vi er omringet av. 

Unik notatbok

Jeg er en av dem som elsker notatbøker. Følelsen av å skulle gå på jakt etter en notatbok som er helt perfekt til sitt formål, eller bare for øynene, for så å kunne føre sine notater sirlig ned. Men det viser seg ofte at det ikke alltid er like lett, for utvalget er så uendelig stort, og dessverre også ofte noe dyrt, så jeg tenkte: hva med å prøve å lage en selv? Dette er også en ypperlig gaveidé, for her står du helt fritt til å designe noe spesielt og personlig til den utkårede. Eller til deg selv, for det er da ikke noe i veien for å lage en gave til seg selv.

Det finnes utrolig mange måter å lage dette på, men her kommer oppskriften på hvordan jeg utformet min.

Man begynner med selve papiret. Jeg har her delt det opp i fire bunker med tilsammen seks ark i hver. Dette for at boken skal kunne lukke seg, og ikke forbli konstant oppslått, noe den automatisk gjør hvis du har for mange ark brettet sammen. Størrelen kan man bestemme selv, men her er det brukt et A4-ark brettet på langs, for så å bli klippet i to, slik at boken blir A6.

Til permen er papp et greit materiale. Jeg klippet opp en riskartong, noe som fungerte godt ettersom den allerede hadde de riktige brettene. Denne former du så til papirbunken.

Til permens utseende er det egentlig bare fantasien som setter grenser, men jeg gikk for det lett formelige gråpapiret. Jeg brukte to lag så ikke riskartongens design skulle skinne igjennom.

Så kommer den vanskelige og tidkrevende delen, nemlig å sette det hele sammen. For lettere å sy den sammen, boret jeg hullene først. jeg brukte en oppspretter, men en nål er også brukbart. Her er det veldig viktig at alle hullene i de fire bunkene stemmer overens. Vær obs på arkets plassering, ettersom hullene "bytter plass" jo lenger mot midten arket ligger. Jeg boret hullene med tre og tre ark brettet sammen, og brukte så den første hele bunken som mal for de neste tre. 

 Før man går i gang med nål og trå kan det være hyggelig med personlig beskjed på første side, for eksempel.

Så er det bare å tråkle i vei. 

Og vips så har man en bok!

Denne ble gave til Herremannen som skal på utveksling til Berlin denne våren.

Lykke til!

leseåret 2012

God nytt år, godt folk!

Vi overlevde vist 2012 og har nå gått inn i året 2013. Jeg har som vanlig holdt nøye oversikt over hva som har blitt lest i det forrige året og kan se tilbake på 21 bøker på tilsammen 8267 sider. Dette er de bøkene som er fullført. Siden jeg nå leser skjønnlitterære bøker også i pensum, er det en del som ikke blir fullført, dessverre. Disse har ikke havnet i denne oversikten.

Her er årets høydepunkter i tilfeldig rekkefølge:

Ketil Bjørnstad- Drømmen om havet

Så fryktelig fint skrevet om livet på en bortgjemt plass og vanskelighetene som kan oppstå i et kjærlighetsforhold.

"I hennes ansikt var det som speil med rifter av ømhet og hat. Det var det han elsket hos henne. Hennes dobbelthet, hennes utydelighet. Alt mellom dem var litt falmende. litt for langsomt eller litt for fort, og det var det han elsket hos henne, duften i rommet når hun var der, en kjølighvit spenning mellom dem, ja som sne i mars, ikke den råkalde januarsnoen med isnåler mellom fnuggende, men den langsomme, sørgende klamme marssneen som et posludium i en begravelse."

Eragon og Arven - Christopher Paolini

Elsket hvordan disse bøkene dro meg inn i et helt eget univers med drager, alver og andre vesener. Leser ikke mye fantasy, men disse falt i god jord, og den avsluttende bokens litt over 1000 sider forsvant på et blunk. En kan lese mer om min mening om Arven her.

Timene - Michael Cunningham

En fantastisk skildring av tre forskjellige kvinneliv i forskjellige tidsperioder, flettet sammen av Virginia Wollfs Ms. Dolloway. Vekket min fascinasjon for den sistnevnte forfatteren. (filmen er heller ikke så ille)

Bare ukedager - Cecilie Aurstad

En roman med dagbokpreg som trekker deg inn i en ung studines første år i hovedstaden og en relativt ulykkelig forelskelse. Ble positivt overrasket over hvor mye denne boken ga meg, ettersom den i sin enkle form gir en sterk skildring av hovedrollens personlighet og følelsesliv, noe som igjen vekker sympati og tilknytning til karakteren, i tillegg til at det er stor gjenkjennelsesfaktor i flere hendelser.  

Buzz Aldrin, Hvor ble det av deg i alt mylderet? - Johan Harstad

Uten tvil den beste boka jeg har lest i år, kanskje på lenge i det hele tatt. Fantastisk språk, fantastiske tankerekker, flotte karakterer, og utrolige skildringer av Færøyene. Så mange sider har fått eselører på grunn av fantastiske avsnitt, for mange til å legge ut her. (men de dukker nok snart opp på bokelsere) NRK produserte en serie basert på boken, men den har jeg dessverre ikke fått sett, men jeg kan i hvert fall anbefale boken 100 prosent. 

Da satser jeg på et nytt år med nye, fine leseopplevelser, og ønsker dere lykke til med det samme! Kanskje blir noen av disse bøkene på noens leselister?

ps. er å finne på bokelskere her