søndag 28. februar 2010

Sometimes



 Teks fra Temporary Dive - Ane Brun

Denne helgen har jeg gått mye med disse ordene på hjernen. Først fordi sangen er så nydelig, men siden slo det meg hvor vakre disse ordene er. De passer inn i enhver livssituasjon. Noen ganger lister man seg forsiktig fram. Kanskje fordi man er redd, usikker, eller kanskje nysgjerrig. Andre ganger løper man mot det. Av forventning, av frykt for å miste det som er foran deg, eller av den grunn at du løper vekk fra noe bak deg.
Og andre ganger igjen stopper man bare opp. Er forvirret, tom og skjønner ingenting? 

Ofte velger disse trinnene og følge hverandre på løpende rekke. Først usikker, så forventningsfull og siden blir du stående som et levende spørsmålstegn. Det utvikler seg til å bli en evig runddans, for da er det naturlig å gå tilbake til listingen på tå, og så er man i gang igjen. 

Men teksten sier noen ganger, ikke alltid og det er fint. Noen ganger må man gå vanlig også.

torsdag 25. februar 2010

Når jeg blir stor....

I dag dagdrømte jeg, som jeg aldri har dagdrømt før! Jeg var langlangt borte, i min ønsketenkte framtid.
I dag gikk det nemlig opp et lys for meg. Plutselig sa det klikk og det hang en pære over hodet mitt, akkurat som i alle gamle tegneserier.

Jeg har en reserveplan. Om jeg står, etter et par friår, og fremdeles ikke aner hva jeg skal med livet mitt, skal jeg åpne café! Det fine var at i denne dagdrømmen visste jeg, og vet fremdeles, akkurat hvordan jeg vil ha den, hvordan jeg vil at andre skal ha det i den. Noen som husker moksha? Vel, jeg tenker litt som den, men ikke helt. Overalt skal jeg ha sittegrupper med sofaer, og med gamle senger med masse puter i. Mange forskjellige puter, i mange forskjellige farger og mønstre. Ingen høye barkrakker og bord, og generelt få stoler. ( Det er så mye hyggeligere å kunne ta av seg skoene og krype opp i en seng eller sofa)
  Alt skal være litt Tilfeldig, som om du kommer inn i en antikvitets butikk. Hyllen bak disken skal være fylt opp med forskjellige kopper med fine farger. Fordi det er så utrolig mye triveligere å drikke av, og de vil være små kunstverk i seg selv. Jeg vil ha bokhyller fylt med bøker og nips. Jeg vil ha kurver med håndarbeid, og jeg vil ha masse bilder på veggene. Bilder av venner, bilder av gjester bilder av alt. Fargene skal være varme, med innslag av energiske, som lys grønt og rosa. Og jeg skal ha små bordlamper med skjerm.
Tumblr_ks8o63xgs51qzsw4qo1_500_large
Believe082_large
Jeg skal servere kaffesorter, masse te og ha et lite utvalg av bakerivarer. Jeg skal styre musikken, som skal være rolig og fin.  Om det er en stille periode, kan jeg lese bok eller gjøre håndarbeid bak disken, for meg selv. Kanskje skal jeg også ha en liten krok av cafeen hvor jeg og andre kreative lokale sjeler kan selge håndlagde varer.

Det virker så utrolig harmonisk å ha en sånn jobb, og jeg merker at det frister så veldigveldig. Det er nok bare en drøm. Hva kan jeg om å drive business? Men så er jeg jo også enda bare 18 år. Hvem vet...

tirsdag 23. februar 2010

To Tilståelser på en Tirsdag.


1. Jeg kan ikke lage mat!

I dag skulle jeg prøve meg på noe så avansert som en pose med blomkålsuppe. Alt gikk fint helt til jeg skulle opp og hente kameraet. Ved siden av kameraet lå dataen. På dataen var facebook. På facebook var det notifications og og og plutselig så kjøkkenet sånn ut...
Suppe overalt, og supersnerk i kjelen. 
Etter mye om og menn, og brent suppe på plater, fikk jeg til slutt helt det som kunne reddes oppi den store fine koppen. Og godt var det også. yey me!

2. Hittil er det bare én bok, som har fått meg til og riktig hulke.

Og denne fantastiske boken er selvfølgelig Boktyven! Leser den nå for andre gang, og den er så fin og fantastisk og herlig og trist og tankefull og fantastisk igjen! Jeg gråt masse første gang jeg leste den, og alle jeg har snakket med, som også har lest boken, gjorde det også. En bok må være ordentlig bra om den klarer og skape så sterke forhold til karakterene at du kan føle deres smerte og deres glede. Uten og se det på dem.

Les den!

mandag 22. februar 2010

Mandagsbarn.
































I dag starter man  innlegg med randombilde av en blomst. En blomst jeg fikk til bursdagen min. Når man får blomster og vin i bursdagsgave, da er man voksen! 








I dag har jeg ukesjubileum på voksentilværelsen.









I dag hører man på quartet i a minor for klaver og stryk av Mahler.









I dag har man vært på kinodate med far. En forsinket 50års gave. 









I dag har man skjønt at man er musikkelev, da det som plaget mest på kinofilmen var det elendige hovedtemaet med masse dissonanser, bare fordi "sånn er det i skumle filmer"...









I dag har man jobbet fra 8 til 16, selv om det er vinterferie og alle andre sover lenge.









I dag skulle man ha øvd, men lar spotify gjøre det i stedet.









I dag snakker man om seg selv i tredjeperson. Akkurat som Herman, som mister håret.









I dag legger man seg tidlig fordi man har en jobb som venter. 






i dag har man også fått litt inspirasjon fra andre blogger, om at kommentarer er fint. men jeg sutrer ikke. bare hinter.











I dag sier man til slutt natta til alle og enhver! God Natt.

I dag har også blogspot en dårlig dag, for plutselig blir det monstermellomrom mellom alle punktene, uten at jeg kan fiske på det...

søndag 21. februar 2010

Mon petit bazar.

I går hadde jeg en fantastisk bursdagsfeiring med fantastiske mennesker. Noe som også resulterte i at jeg nå har så mye greier, at jeg kan åpne min egen basar!


I tillegg til disse fine tingene, har jeg også fått beskjeden om at jeg kan overta fars Nikon speilrefleks! Så nå er jeg glad, litt lykkelig og også litt rik. Materielle goder er fint i blant! 

onsdag 17. februar 2010

Akkurat som før.

Så var det onsdag. Jeg er 18 år og 2 dager, og livet er ganske ordinert. Vanlig. Virkelig akkurat som før. Ikke blir det vinterferie på meg heller, for denne jenta skal jobbe og bli rik. Og attpåtil blir det ikke konsert med John Olav Nilsen og gjengen å glede seg til, lenger. Den ble avlyst fordi en i bandet har brukket foten. Kjipt for han og kjipt for meg. Og for første gang på det jeg kan huske, gruer jeg meg så til en prøve at det gjør vondt i magen. derfor har jeg tilbrakt altfor mye av dagen i dag på å lese om klassisismen og å høre på symfonier og konserter av Mozart, Beethoven og Haydn. Ikke at det er så ille i seg selv, men nå er jeg lei. Veldig lei. Kanskje dere vil høre hva annet jeg hører på om dagen?

Spilleliste: Fordi jeg liker det.

tirsdag 16. februar 2010

Hurra for meg!

Nå er jeg voksen, nå er jeg stor, nå er jeg 18 år! HurraHurraHurra!
Sånn ser en litt ufotogen og litt skjeløyd 18 åring ut! :D
Jeg fikk til og med et eget skilt!
Jeg spiste altfor mye kake! Vi hadde bursdagsfest i klasserommet, og hjemme var det også kake. Til sammen hele 4 slag. Jeg var veldig mett, og litt kvalm. På den gode måten.

Dagen ble også feiret med livets første lovlige utepils, med en liten gjeng herlige mennesker! Det føltes fantastisk! Jeg feiret også med å kjøpe film til meg selv. Filmen Donnie Darko er fantastisk den også! Jeg sitter igjen med så mange spørsmål, og ønsket om å finne en jeg kan diskutere de med. Den er uten tvil den beste filmen jeg har sett på lenge. Om du lurer mer på denne fantastiske filmen, kan du lese og se bilder fra den her hos hjartesmil.

Nå er jeg stor på ordentlig!

lørdag 13. februar 2010

En katt for sin hatt.

For første gang på det jeg kan huske, har jeg hatt en stille hjemmelørdag.

Jeg har sett på to herlige Diseny-filmer (vet jeg kommer til å bli knust når VHSspilleren ikke vil virke mer.), mens jeg spiste is rett fra boksen.
Og jeg har endelig fått startet på det sjalet jeg har tenkt så lenge på å hekle.

Jeg har også lest ut boken Vann til elefantene, og den var helt fantastisk! Den ligger nå blant Vindens skygge og Boktyven, som mine favorittbøker. Nå skal jeg faktisk lese boktyven på nytt.

Snart voksen.

Tiden, dagene, årene går så fort at jeg ikke vet om jeg skal snu meg fram eller tilbake for å få med meg hva som skjer. I det ene øyeblikket er jeg usikker ungdomskoleelev, som ikke vet om hun har vennene på rett sted. Eller seg selv, for den saks skyld. I det andre er jeg omsvermet av så mange herlige folk på alle mulige kanter, at uansett hvor jeg snur og vender meg har jeg noen. I blant stikker den usikre en fot innefor ringen, og surrer rundt i den fine verdenen jeg trodde jeg hadde, og ting blir vanskelig. For øyeblikket har den usikre hele foten inne og litt til. På mandag blir jeg voksen. På mandag fyller jeg 18 år.

I følge norsk lov er jeg da myndig og gammel nok til å ta vare på meg selv. Det er en skremmende tanke. Selv om jeg vet at det ikke betyr at jeg blir kastet ut og skal klare meg selv på dagen, er det fremdeles skremmende. Jeg tror ikke jeg er gammel nok til å klare meg selv… Jeg vet enda ikke hva jeg vil med livet mitt, og om ikke lenge er jeg nødt til å finne det ut. 

Denne helgen skal feire mine siste dager som ung og ansvarsløs. Jeg skal slappe av, gå uten sminke, ha gode gamle filmkvelder med venner jeg ser for sjelden, og spise mengder av godteri. Men jeg vet med meg selv, at selv om jeg på papiret offisielt er voksen, vil jeg nok aldri bli det helt. Jeg er for glad i disney filmer, det å klatre i trær, hoppe å danse og bare snakke tull uten mening.
Det er fint å tenke på.

tirsdag 9. februar 2010

Hvordan overleve på jobb #2

Når du er på jobb, eller andre steder hvor du skal sitte lenge og har tilgang på internett, vil jeg anbefale deg til å drepe tid ved den enkle måten å klikke seg inn på nrkp3 og høre på deres nettradio. Nå kan du nemmelig også velge en egen kanal kalt Nrkp3 Alltid radioresepsjonen. Om ikke det er underholdene tiddreping, da vet jeg vel ingen ting? Jeg er en smule redd for hva mine kolleger tror, når jeg sitter og rister helt alene på den triste hjørneplassen min. Av latter, selvfølgelig.  Er du så heldig at du har Iphone, kan du faktisk laste ned denne applikasjonen rett på telefonen din også. Gjør det!

mandag 8. februar 2010

Sirkus og kjærlighet



Jeg har begynt på ny bok! Og det endelig også, etter å ha slitt meg igjennom litt for mye tull i den forrige. Nå har jeg startet på noe som jeg tror blir ganske så fantastisk. Boken er ingen ringere enn Vann Til Elefantene av Sara Gruen. Allerede, etter bare rundt 60 sider, var jeg slukt! Dette er en bok om sirkus og kjærlighet!  Jeg- fortellerformen er så godt skrevet, at du føler deg som hovedkarakteren, Jacob Jawnoski, selv om han veksler mellom å være 23 år, ung og på ukjent sted og en 93 år gammel, bitter mann på eldresenter. Så langt har Jacob fått jobb på et omreisende tog-sirkus, som veterinær, etter han rømte sin vei etter noen uheldige hendelser. Her har han kommet i krangel med sin rom-kamerat på 120 cm, blitt venn med mannen som har ansvaret for alle dyrene, August, og fått et godt øyet til hestejenta Marlene. Som forøvrig er Augusts kone. For første gang på lenge brenner jeg etter å fortsette! Jeg har store forventninger til fortsettelsen!

Hva leser andre om dagen? 

fredag 5. februar 2010

Peter Pan

kilde: weheartit.et sted.

Hun satte seg på den venstre siden av bussen, noe hun alltid gjorde. Hun visste ikke hvorfor.
Hun kunne se han leste i en bok, men ikke hvilken. Den var tykk. Kanskje det var en gammel krigsfortelling om tapt kjærlighet, eller en biografi av en heroisk mann. Kanskje han studerte noe interessant eller var det kanskje en roman om en helt annen verden, hvor selv trærne kunne snakke?
Hun visste ikke. Han var fin uansett…

Hun leste en barnebok. Likte hvordan hun kunne føle seg liten igjen. Ta til seg ordene som om det var mor som fortalte den. Hun slukte dem som et barn. Levde seg inn i verdenen hvor dyrene snakket og menneskene fløy. Hun ville ikke bli voksen. Ville ikke være voksen. Hun tenkte tilbake på da hun klatret i trærne. Savnet det.

Den røde lampen lyste. Mannen knøt på seg det stripete skjerfet og satte på seg hatten.
Han plasserte boken under armen, og reiste seg.
I det han passerte henne og ventet på at dørene skulle åpne seg, var bokomslaget vendt mot henne.
Hun kunne lese ordene "Peter Pan - Gutten som ikke ville vokse opp".
Han var fin...


Jeg blir 18 om ti dager, og er litt redd.

torsdag 4. februar 2010

Waldemar

I løpet av denne stille måned har jeg fått en ny venn. Hils på Waldemar.

Waldemar er en Continental 340skrivemaskin.
Waldemar har fine bokstavstylter som lager fin lyd når du skriver med han.

Waldemar har små hender som slår bokstavene på arket, når
 du trykker på bokstavstyltene.
Waldemar er god å ha når ting ikke er helt som du vil de skal være.

Hør på den fine sangen, som har gitt waldemar sitt navn. kråkesølv- waldemar.

Hei.

Jeg er ikke død, med det var bloggen min en liten periode. Blogspot hadde fått det for seg at jeg muligens var en søppelblogg. Ja, du leste riktig- en søppelblogg. Derfor sperret de brukeren min en liten stund, og lot dere klare dere selv for en måneds tid. De fant lite overraskende ikke noe søppel, og her er jeg! Lite trolig sterkere enn før, men jeg er nå her allikevel. Selv en fargeklatt som meg, har grå dager.

Velkommen igjen.